espensverden

Da er de atter tid for liste. Tenkte å ta for meg en av 2000-tallets store farsotter, TV-serier. Ikke det at de ikke fantes tidligere enn det, men interessen har jo blitt vannvittig revitalisert fra en gang midt på 90-tallet – det startet kanskje med Friends? TV-kanalene overgår hverandre i forsøkene på å finne på nye, spennende konsepter, og innimellom har det virkelig blitt interessante saker av det!

Jeg vet at det finnes en del must-see som jeg ikke har fått sett enda, så dere som savner Sopranos, The Wire, Prisonbrake osv på listen, sorry – men jeg har ikke sett dem – yet.

Jeg er en stor fan av satiriske tegnefilmer. Det hadde nesten gått an å lage en liste med bare tegnefilmer. Da tror jeg listen min ville blitt  

1. South Park

2. Family Guy

3. Simsons

4. Futurama

5. American dad

Nå har jeg likevel laget en favorittliste med fem serier, hvor bade drama, action og tegnefilmer er med i skjønn forening.

Jess jess, da setter vi i gang.

5. Family Guy

Denne absurde tegnede komedien på Fox følger familien Griffins dagligliv. Inspirasjonen fra The Simpson er relativt åpenbar – dum far, intelligent mor og diverse naboer og venner som krydrer serien. Mest fantastisk er jo likevel den snakkende hunden Brian og den lynende intelligente, onde og snakkende (?) babyen Stewie. Noe jeg faller voldsomt for med denne serien, er de stadige bruddene hvor en eller annen (som oftest faren Peter) har noen digresjoner av typen ”det minner meg om den gangen jeg…”, og så får vi se disse absurde situasjonene.

Nesten alle serier har en fanskare som roper og hyler når serien blir lagt ned, slik var det også da Family Guy endte sine dager i 2002. Family Guy er imidlertid et av få eksempler hvor produksjonsselskapet faktisk lyttet til fanskaren, og i 2005 ble produksjonen gjenopptatt.

4. Entourage

Entourage er seiren som følger skuespilleren Vincent Chase’s rising i Hollywood sammen med gjengen hans – broren og B-skuespilleren Johnny ”Drama” Chase, bestevennen og manageren Eric ”E” Murphy og sjåfør, barndomsvenn og altmuligmann ”Turtle”. Det er likevel liten tvil om at Jeremy Pivens rollefigur, den sleske, men fantastiske agenten Ari Gold ene og alene har æren for at jeg og mange andre digger denne seiren:

Ari (answering the phone): What?
E: Looks like I woke you up this time huh Ari?
Ari: No, but you did wake my wife and kids, dickhead. Vinnie better be sitting in prison with a DUI or something, is he?
E: No..
Ari: Than what the fuck do you want, cunt muscle?

Som alle andre serier har Entourage sine gode og dårlige sesonger. Ari Gold sørger imidlertid for at det ikke er mulig å se en episode uten å le så tennene detter ut av kjeften. Ellers skal Entourage visstnok skildre Hollywood ganske så realistisk; fete biler, sex, penger, narkotika og alkohol står sentralt, og man får den umiskjennelige følelsen av avsmak og misunnelse på en gang.

3. South Park

Jeg må dessverre innrømme at jeg tilhører dem som likte South Park bedre før, og at jeg ikke ser så mye på det lenger. Likevel må rett og slett South Park være med på en slik liste. Jeg vil hevde at South Park har hatt samme innflytelse på humoren i USA ved årtusenskiftet som Monty Python hadde i England på 70 tallet og Tufte/Eia i Norge på slutten av 90-tallet – de har flyttet grensene for hva som er humor. South Park har tilsynelatende ingen tabuområder – funksjonshemmede, religioner, døden, perifere sexpreferanser og det amerikanske samfunnets dobbeltmoral får stadig gjennomgå. Episodene avsluttes stort sett med en avvæpnende og nesten uangripelig moral, men hvilket budskap skaperne Matt stone og Trey Parker egentlig ønsker å servere oss, er nesten umulig å vite.

Et godt eksempel er en episode som kødder med mormonernes religion: Hele episoden går med på å drive gjøn med det faktum at steintavlene Joseph Smith angivelig fikk av Gud for å skrive ned sin åpenbaring i Mormons bok «dessverre» aldri kunne bli vist frem til noen andre. Men i stedet for å ende med noe sånt som «this is what they actually belive» (som i episoden om scientologikriken), slutter episoden med at Gary, den nye og superhyggelige mormoner-gutten, forteller Stan at han burde se personen i ham, og ikke bare hans religion. Dermed har Parker/Stone fått spydd ut alle sine morsomheter angående mormonerne, men gjør seg selv nesten uangripelig med denne rørende avslutningsmoralen. Herlig!

2. 24

Actionmessig er jo dette uten tvil tidenes serie. Konseptet med «sanntid» – det at alt skjer i løpet av 24 timer – minner om måten Dan Brown skriver bøker på, og uavhengig av hvor realistisk det måtte være, vet jo alle som har lest disse bøkene at det er en ganske så fengslende idé.

Det er én mann som gjør denne serien til det den er, og det er Keifer Sutherland i rollen som den hardbarka og kompromissløse agenten Jack Bauer. Jack er den amerikanske helten som ikke går av veien for vold, tortur og drap for å ivareta USAs interesser. De etiske dilemmaene løses alltid med kvantitativ villvest-moral: «Det er bedre å torturere denne mannen enn å la ham sprenge det huset med masse folk i».

Men det er storylinen og den kriminalromanaktige oppbygningen som gjør at jeg og mange med meg DIGGER 24. Det er bare så latterlig spennende at det er en lidelse å følge den på TV, helst må du ha alle de 24 episodene for hånden, slik at du alltid kan se neste episode...

1. Six feet under

Vi snakker faktisk ingen over, ingen ved siden, ass. Noe så gripende som Six feet under har jeg rett og slett aldri sett på en TV-skjerm.  

Vi følger hverdagslivet i begravelsesbyrået Fisher&Sons/Fisher&Diaz gjennom fem sesonger og man kan jo bli deprimert av mindre; her er det mye død og fordervelse, mislykket kjærlighet og intriger av ymse slag. Selv om hver eneste episode tar for seg en fremmed persons død og begravelse, er det de faste rollefigurenes dagligliv vi som publikum blir fengslet av.

Selv om tabuet “døden” nok ble delvis un-tabuet lenge før Six feet under, er det ingen filmer, serier eller andre typer programmer jeg kjenner til som har tatt livets store temaer opp så grundig. Finnes det et liv etter døden? Finnes det varig kjærlighet? Går det an å være lykkelig? Jeg vet at det høres sukkersøtt ut, men det er det faktisk ikke. De andre seriene på denne listen har det til felles at jeg kjenner folk som ikke liker dem. Men jeg har aldri snakket med noen som har sett hele Six feet under som ikke liker den serien. Den er bare latterlig gripende. Aldri før, og kanskje aldri igjen, har jeg sittet og grått foran en TV-skjerm. Jeg har bare en ting å si: Se den!

Hounorable mentions:

House M.D.

The 4400

Dexter

The Simpsons