espensverden

Listetid! Jeg har lenge gått svanger med idéen om å lage en liste over de beste filmene jeg vet. Litt av grunnen til at det lakker og lir, er at jeg vet at jeg kommer til å få så mye tyn for listen min – mulig jeg har litt spesiell smak, pluss at filmmusikken har svært mye å si for mitt forhold til enkelte filmer.

Så Øystein og Audun – sorry at The Dark Night ikke er med på listen min… Men dere er hjertelig velkommen med andre kommentarer ;-) Filmer, som annen kunst og underholdning, handler jo i veldig stor grad om hva som gjør inntrykk på oss, og der er vi forskjellige, gitt. Here we go:

10. Så som i himmelen (2004)

En outsider, skal innrømme det. En svensk film hadde sikkert ikke kommet med hvis jeg hadde sett alle filmene i verden. Men hvem har vel det? Saken er at jeg trodde denne filmen skulle suck big time, men den er egentlig bare veldig fin.

9. Se7en (1995)

En film som alltid vil ha en spesiell plass i mitt hjerte. En av de første thrillerne jeg så, Brad og Morgan i storform, fantastisk spennende story, 27. plass på imdb. I say no more...

8. The Lion King (1994)

Kan muligens kalles en outsider denne også, men den ligger faktisk på 152. plass på imdb med godt over 100.000 stemmer. Mine følelser for filmen dreier seg utelukkende om det musikalske: For det første har Elton John laget et knippe fantastiske låter som er genialt arrangert og orkestrert av den o-store Hans Zimmer. For det andre var jeg allerede en stor fan av Elton John, og hadde store forventninger da jeg og pappa gikk på en av våre mamma-har-klubb-og-vi-må-ut-av-huset-kino-turer – og forventningene ble innfridd!

7. The Shawshank Redemption (1994)

En film jeg svært nylig stiftet bekjentskap med. Ufattelig fengende. 1. plass på imdb, 7. på min liste.

6. The Pianist (2002)

Dette er en av de jævligste filmene jeg noen gang har sett. Jeg ble faktisk kvalm da jeg så den, og kommer neppe til å orke å se den igjen noen gang. Men den berørte meg noe alvorlig sterkt. Regissert av legendariske Roman Polanski. Ligger på 52. plass på imdb.

5. The spy who loved me (1977)

De som kjenner meg vet at jeg er en stor James Bond-fan. Dette er fordi figuren James Bond er så sykt fet, og fordi John Barry og hans arvtaker David Arnold har laget så vannvittig mye fantastisk filmmusikk til James Bond-filmene. Derfor smerter det meg langt inn i hjerteroten at det er “vikaren” Marvin Hamlisch som har laget musikken til denne filmen. Likevel: Den vakreste bond-damen ever, den vakreste tittelmelodien ever og Roger Moore (en av mine favoritter) i storform, gjør at det er denne 70-tallsklassikeren som får komme inn på listen.

4. Pulp fiction (1994)

Jeg har ikke så mye forståsegpåete å si om denne, ass. Som mange andre syns jeg bare den er syyyyykt, syyyyykt fet. Blant andre Tarantinofilmer jeg digger (Kill Bill I og II, Death Proof, Reservoir Dogs) er det vel kanskje denne som må få en plass på listen. Ligger på en sterk 5. plass på imdb. Var ikke dette forresten re-starten på Travolta sin karriere?  

3. The Matrix (1999)

Sykt filosofisk film, spør du meg. Jeg har nok aldri vært så lamslått som jeg var etter å ha sett den .Nr 25 på imdb er slett ikke ille, og teknisk sto den jo nesten for et paradigmeskifte, bare spør fru wiki: The film is known for popularizing the use of a visual effect known as "bullet time", which allows the viewer to explore a moment progressing in slow-motion as the camera appears to orbit around the scene at normal speed. Det er gøy, a! 

2. Terminator 2 – Judgement Day (1991)

Aiaiaiai. Jeg ble introdusert for denne en eller annen gang på tidlig 90-tall av min bror Øystein, og var ganske bekymret for at verden virkelig skulle gå under 29. august 1997. Alt James Cameron tar i ser ut til å bli til gull, så også denne. 45. plass på imdb er ikke til å skamme seg over, og filmen representerte dessuten et gjennombrudd i bruk av visuelle effecter og digitalt fiksfakseri. Fet musikk av Brad Fiedel

1. The Rock (1996)

For meg er det ingen over og ingen ved siden. Nicholas Cage før han ble teit, Sean Connery i en av sine bedre prestasjoner etter James Bond og Ed Harris like vannvittig kul som han alltid er. Når Hans Zimmer, Nick Glennie-Smith og Harry Gregson-Williams i tillegg tryllet frem actiontemaer som vil bli stående for alltid, og dette også var en mamma-har-klubb-affære for meg og pappa, så er minnet om første gang jeg så denne rett og slett perfekt. Tipper jeg har sett den sånn 35 ganger siden da, og et besøk på Alcatraz i oktober gjorde ikke min kjærlighet mindre.

Ka siar dåkkar? Bra filmer, eller?