espensverden

Det er ganske interessant at Nobels fredspris for 2009 er tildelt Barack Obama. Og jeg skal love dere at det setter en ekstra spiss på det hele å faktisk være i USA nå som dette har blitt offentliggjort. Å se Torbjørn Jaglands the-julekalender-engelsk direkte på CNN er jo i seg selv egnet til å forlenge livet en del om det skulle være sant at latter har en slik funksjon.

Desuten er det ganske interessant å merke den totale mangelen på nasjonalt samhold. Jeg føler meg ganske sikker på at mer enn de 30% som stemmer AP her i Norge hadde følt en viss stolthet om vår statsminister hadde fått Nobels fredspris. Men sånn er det ikke her USA. Den saftige polariseringen mellom demokrater og republikanere gjør at reelle refleksjoner rundt selve prisen er ganske fraværende; demokratene feirer og republikanerne roper skandale.

Det som er morsomt (?) er jo at republikanerne ikke setter spørsmålstegn der de burde gjøre det, nemlig ved det faktum at Obama tross alt er overhode for to store kriger. De messer i stedet i vei om at det er en skandale at denne "liberale" presidenten, hvis utstrakte hånd til potensielle atommakter og muslimske land har satt resten av verden i en helt annen modus når det gjelder forholdet til USA, er en fare for verdensfreden nettopp pga av den litt mer ydmyke holdningen til resten av verden. Man vet jo virkelig ikke om man skal le eller gråte over disse ignorante menneskene.

Men la oss ta en titt på det jeg nevnte som et valid ankepunkt. Obama leder faktisk to kriger på et annet kontinent. Det er selvsagt betenkelig at en som står i en slik posisjon kan få fredsprisen. Når det er sagt, så fikk han begge disse krigene opp i hendene etter sin forgjenger som startet dem, George W. Bush. Alle med en viss realpolitisk innsikt skjønner at det ikke bare er å trekke troppene ut den dagen Obama kom til makten. Likevel, den posisjonen Obama tross alt er i, samt det faktum at han faktisk trapper opp i Afganistan, gjør selvsagt tildelingen kinkig.

In the end må jeg likevel innrømme at jeg synes det er en modig og muligens også riktig avgjørelse å gi Obama prisen. Han har skiftet USAs kurs radikalt i en rekke saker som i seg selv må betegnes som fredsarbeid; tatt til orde for å destruere verdens atomvåpen, rukket ut en hånd til alle verdens muslimer, tatt opp diplomatiske bånd med Iran (for første gang på 30 år) og droppet det omstridte rakettskjoldet. En viktig kritikk i mange konservative avisers ledere i dag (lørdag), var at Obama fikk prisen for ting han ennå ikke har gjort. De viser en manglende forståelse for det faktum at å ta en mer forsonende tone overfor muslimske land, totalitære stater og Russland, sannsynligvis er noe av det mest fredsskapende man kan gjøre. Obama har allerede begynt sitt fredsarbeid. Å pluselig trekke troppene ut av Afganistan og Irak, ville ikke vært fredsskapende...

Jeg lar tvilen komme tiltalte til gode, og sier - SKÅL for Jagland, og SKÅL for Obama!