X-factor
Jeg må faktisk si noe om X-factor. Jeg bare må. Sorry.
-
Jeg har aldri vært den store TV-titteren. Film og serier, JAAAA, men sette seg ned en gitt tid på døgnet en gitt tid i uken for å se på noe? Nope. Hashe tid. Men noen rolige fredager nå tidlig på høsten, har gjort at jeg har fått sett en del episoder av et konsept jeg aldri har visst noe om før - såkalte talentkonkurranser.
-
-
OK, jeg skjønner at dette først og fremst er underholdning. Å vise de som ikke er så flinke, de som driter seg ut og de som bare er rare, blir en like viktig del av underholdningspakken som å vise de som er flinke - det å finne det store talentet kommer jo egentlig nesten litt i bakgrunnen. Det er greit. Men det jeg virkelig får bakoversveis av, er dommerne. Jeg vet ikke om det er en merkelig måte å snobbe nedover på, eller om de faktisk er så kunnskapsløse som de virker som.
Klaus Sonstad kommer seg uten tvil best unna. Han er godgutten som ikke påberoper seg å kunne noe særlig faglig om musikk, og kan dermed være den som virkelig ser etter denne berømte X-faktoren.
-
Jan Fredrik Karlsen kommer seg på et vis unna han og. Han er den kommerse manageren som ser om folk er pene nok og har utstråling nok, og trenger egentlig ikke late som han har noen voldsom peiling på det rent faglige. Han kommer med fantastiske uttalelser som "tonene, harmoniene satt fint", og er jo egentlig ganske søt.
-
Men så var det damene, da. På forhånd skulle man definitivt tro at Marion Ravn var den som skulle drite seg mest ut. Men i forhold til de forventningene man har til en som har 70 i IQ, greier hun seg egentlig veldig bra. Hun sier ikke mye lurt, men er ærlig, søt og smilende. Hun er jo egentlig inkarnasjonen av uttrykket dum og deilig. For pen er hun (og jeg skjønner ikke hvorfor så mange er uenig i det, det er jo utelukkende grunnen til at hun har oppnådd det hun har).
Men serrrrriøst, hva er det med Elisabeth Andreassen? Jeg trodde denne grand-old-ladyen hadde litt peiling, litt integritet og litt sjarm. Men hun har virkelig ikke noe av det. Hun slenger nesten konsekvent drit til unge pene jenter som synger bra (sjalu?), lar seg sjarmere av middelmådige gutter og greier ikke å si en konstruktiv ting om selve syngingen til folk.
-
Til sammen utgjør jo dommerne en gjeng som burde funke brukbart; en sjarmerende godgutt, en kapitalist, en dum og deilig artist og en dame med lang erfaring (og de som castet henne trodde sikkert hun hadde peiling på synging). Men Bettan er jo bare helt ute, dessverre. Hadde det vært for mye å be om at sistemann var noen som kunne sagt noe om sangtekninkk, gitt konstruktive tilbakemeldinger på selve syngingen og som visste at det er noe som heter "klang", "register" og "intonasjon"? Dommerne er helt notoriske på å ikke si noe om intonasjonen til folk, til tross for at de aller fleste vil være enige i at det første punktet for å synge bra, er å synge rent. Dernest vil jeg si at klangen kommer som en god nummer to. Men disse dommerne har jo så lite peiling, at om du synger du med mørk klang og luft på stemmen, er det noe "de aldri har hørt før", og synger man med hodeklang i høyden er det "tynt". Jeeez!!!!
-
Tror ikke jeg orker å se på mer nå, men det er faktisk mer på grunn av dommerne enn deltakerne. Til neste sesong foreslår jeg at TV2 bytter dem ut med noen som faktisk kan noe:
Godgutt: Klaus Sonstad gjør en god figur og funker som det.
Kapitalist: Jan Fredrik funker jo han og (og er vel en slags merkevare på disse programmene), men det finnes en haug med produsenter og managere som faktisk kan noe om synging og her i landet.
Dum og deilig: Bytt henne ut med noen som ikke er så dum, for eksempel hennes gamle makker Marit Larsen. Hun lager faktisk bra musikk (men har sikkert for mye av integriteten i behold til å takke ja).
Grand old lady/man: Bytt for all del ut Bettan. Ole Paus kan si mer om bra sang enn henne. Hva med en som faktisk har formell utdannelse, en lærer fra rytmeseksjonen på et av konservatoriene for eksempel? Etter hva jeg har skjønt bruker de dommere som faktisk kan noe i "skal vi danse", for eksempel?
